neonlysplakatan på himmelen slukka aldri

tomrommet e fullt på jernbanestasjonen

vi går i botanisk hage og på cinemateket

det e mere som på film enn det vi ser på lerretet

og sånn skjedde det

inni flimmeret

mens byen lyste videre

blir en del av bildet som flakka forbi

man kan bli helt vill av det

men det va der æ sa til dæ

det va da æ sa det til dæ
og byen sang videre

folk spælla basketball

vaska klær i vaskehall

på en liten bar går vi lenger og lenger

bruka masse penga

men vi kan finn et anna nabolag

kor senga e billig

en anna dag

sov søtt i pappeske eller flykt i limousine

byen brenn alltid

blir en del av bildet som flakka forbi

man kan bli helt vill av det

men det va der æ sa til dæ

det va da æ sa det til dæ
og byen sang videre

æ e tilbake

nu slæpp æ taket

tar æ et steg til e det lenger hjem enn noensinne

blir en del av bildet 

som flakka forbi

man kan bli helt vill av det

det va der æ sa det til dæ

det va da æ sa det til dæ

og byen sang videre

Geimet

kem e æ i det geimet her

kem e æ i dette selskapet

koffer e æ her i dette rommet

alle klappa om applausen allerede runga

e dette som i en slags håplaus forelskelse

eller e det nok et rop om bekreftelse

unnskyld, kan du kanskje fortell

ka e greia her

e æ for dæ det du e for mæ?

kem e æ i det geimet her

i fabrikken

nok et tall i statistikken

på denne festen

kem e æ

kan æ vær en elsker

kan æ vær en venn

æ skulle meld mæ av

du kan gå din egen vei

sitt i asia og blar på smarttelefon

burde knust det speilet

men kan du plis fortell

ka gjør du i kveld

tenk du mæ som æ tenk på dæ

en flokk av farga

fotball på løkka

et ærlig forsøk til sides for mål

går rett inn til kveldsmat

et nytt stempel i passet

en by som e så massiv

store øya på kaosmarked
mangosmak og bakgata

i nytt landskap ta av maska

løft blikket, gleden heng som klesvaska

gå med åpent ansikt gjennom byen

skjerp sansan dine, se opp

skjønnheten du gir vil kom tilbake til dæ
når du skjønn du må ta imot

ta imot

en ekstra påfyll kaffe

har en kompis som e servitør
hør de nye låtan som e kommet

alt e som før

soløyvatnet

du vet av en bra stupe-spot

slipp å gjør shortsen våt

kjenner dæ alt for godt

i kjent farvann søk utfordring
se rundt dæ, lærdom voks som blåbærlyng

gå med åpent ansikt gjennom byen

skjerp sansan dine, se opp

skjønnheten du gir vil kom tilbake til dæ

når du skjønn du må ta imot

ta imot

et band du hadde glemt
lyden av et barndomshjem
at vinden e forandra
ta med minnan dokker samla
de du passer når du klatra ska ta imot dæ dæ når du ramla

så ta imot din egen pust

og slipp

ute i lyngen med gjengen og høsta zen

ei venninne av en venn
han e varm og omtenksom

æ får litt overskuddssjarm
vi kommer på tomannshånd

æ har vært her før, æ prøva å kjenn om æ kan kjenn noe

æ kan kjenn ho æ forlot

men du e full av natur
et så reint menneske

æ vil så gjerne bli en del av det

men dette e vel en engangshendelse

alt æ kjenner e dette villredet

sorry baby æ e bare trøbbel

æ føl mæ som søppel

sorry baby æ må bare advar

æ e ikke klar

sorry baby æ e bare kaos

æ kan ikke bli med på noe som helst

sorry baby æ e miserabel

førr en taper han e

treff dæ på vernissage

full av kapital

kulturell såklart

og det e så interessant med kunsten du laga

æ så den ilag med ho æ dro ifra

og du e vakker og flink til å snakk

æ sir æ lika dæ, du sir tusen takk

æ sir kanskje vi sees en dag

neste gang e vi hos dæ og ligg ilag

sorry baby æ e bare trøbbel

æ føl mæ som søppel

sorry baby æ må bare advar

æ e ikke klar

sorry baby æ e bare kaos

æ kan ikke bli med på noe som helst

sorry baby æ e miserabel

førr en taper han e

treff dæ på fest med din nye kjæresten din

du gråt ikke særlig over mæ

takk for sist, min egen medisin

herregud du e fin

ka e det æ slit med?

sorry baby osv

ho går sine egne veia

du sitt igjen og måpa

ho e si egen øy

du føy dæ til rekka av tåpa

fakultet for humaniora

kordan skal man liksom konsentrer sæ om antikk teori

omgitt av hennes praksis

du vil gå på jorda som ho

se alle bildan gjennom hennes øya

du vil les alle ordan som ho

kordan vil det vær med hennes følelsa

du går på museum
for å se om dette kan vær en god idé

nok en medioker hvit mann
på et studiested

i hennes historie

kordan ska han liksom kunne ha noen relevans

i hannes hode

e det litt mye bordtennis, litt lite substans

du vil gå på jorda som ho

hør alle tonan gjennom hennes øra

du vil les alle ordan som ho

kordan kjennes hennes følelsa

ka e det du driv på med

treng du bare noen å sov med

på en tom lesesal

hennes stemme syng leonard

so long, simone de bevoir

du vil gå på jorda som ho

skjær gjennom tida etter hennes eksempel

du vil les alle ordan som ho

se gjennom teksten med hennes lengsel

fredags kveld, treff dæ på en fin konsert

alt som skjedde sist e visst blitt så fjernt

vi som skulle bli et avslutta kapittel

skriv ny tittel

hver for oss vær så sikker

men i et svakt øyeblikk får du mæ til å føl mæ så sterk

du får mæ til å føl mæ så sterk

og æ blir den samme som da æ traff dæ første gang

en ettermiddag på kafé

alt som e ferdig snakka klar æ ikke se

at æ ikke va villig til å ofre det som trengs

så æ gjorde vel ikke det om det e det som e det å elsk

men i et svakt øyeblikk får du mæ til å føl mæ så sterk

du får mæ til å føl mæ så sterk

og æ blir den samme som da æ traff dæ første gang

så ærlig og naken igjen

ligg og hør sangan fra konkylien

alt e sagt 100 ganga

javel, nu e det 101

men i et svakt øyeblikk får du mæ til å føl mæ så sterk

du får mæ til å føl mæ så sterk

og æ blir den samme som da æ traff dæ første gang

første gang

blar i album

nakne gutta på blasse fotografi

på loftet på hytta ligg vi og ser på bitteliten tv

ser på pacific blue

æ så dæ da du sang pie jesu

æ e voksen nu

det e hvertfall du

alt vi kan anta e at alt blir forandra

har vært så mange steda
men de e der enda

spilleautomata på campingplassa

vi hadde fire kanala

tv norge med skurr

du hadde fine kjæresta

eminem og bigbang-cda

sitt og sæma i garderoben

har sprunge runda rundt og rundt på hardt golv

bodø svømmehall

det lukta vafla og betong

æ e voksen nu

det e hvertfall du

alt vi kan anta e at alt blir forandra

har vært så mange steda, men de e der enda

alle spilletiman med zelda

ligg våken om natta

mamma og pappa krangla

men du e 15 år

og vi ser siste episode av macgyver

æ e voksen nu

det e hvertfall du

alt vi kan anta e at alt blir forandra

har vært så mange steda

men de e der enda

alle sommerferia som noensinne va

Jazzkafé

i San José

på jazzkafé i san josé

har en kompis, han gaute, som e kommet ned

gått noen runda med mæ sjøl

og følt litt på det 

alt æ føl

men nu drikk æ øl

på jazzkafé i san josé

hør på en fyr med bandana som spælla santana

sjøl har æ sandala og batidos banana

han gaute sir: "dette e en okay jam"

tenk så godt det e å reis aleina

men tenk så rått det e å ha en venn

på jazzkafé i san josé

på nabobordet sitt det plutselig to bekjente

jenta fra lofoten vi faktisk kjenner litt

det e ganske vilt

hadde vi møtt de hjemme hadde vi kanskje hilst

de har bært på tunge sekka rundt hele jorda

å jøss og joda, sjøl e vi her ei ukes tid

og æ tenk at det e rart

å driv på sånn og gå på bar

og driv på sånn og spæll gitar

men æ dykka inn i ordan

æ blir til i disse historian

æ strengan og tangentan

æ blir til de fine jentan

og æ blir mæ og min venn på jazzkafé

æ blir til den æ e

i denne ideen

på jazzkafé i san josé

et hyggelig sted

un lugar agradable

Midt oppe

i noe stort

æ va ute i går

nu e æ ute og går på lave fjell for å kurer hodepinen

æ hør på radio at kunsten gir svar

og det går kaldt og det går varmt ned over ryggen min

og hjertet slår taktfast til hver eneste låt

og skogen lukta så godt

æ kjenn æ e utafor ord

midt oppe i noe stort

hilsa på fyren inni speilet

han sir æ kan ta en søndag

om det så blir på en tirsdag

æ hør fortellinga om bestemor og bestefar på bar

og cellekappløp vi alle vant mirakuløst

og æ hør om om døden som e den som gir oss driv

en erkjennelse helt uten videre

og æ har satt mæ ned på en stein

og æ e helt aleina

æ vet æ e utafor ord

midt oppi noe stort

min gamle skolevei, æ kjenn dæ så godt

overgrodd eller lagt i betong

og havet e noen daga så grønt
og noen daga så blått

og det e bare helt enormt

og det e greit å gråt

føttern snakka sitt eget språk

æ kjenn æ e æ e utafor ord

midt oppe i noe stort